Et godt avsnitt

Så kom den i år også. Og i år som tidligere som vanlig, så gikk det ganske greit. Eksamen i norsk er jo vel varslet, og årets oppgaver tok opp sentrale begreper i pensum og forvente  forutsigbare svar.

Som leseren kanskje har skjønt, jobber vi i gruppen min mye med oppskrifter for innholdet og komposisjonen i en tekst. Og jeg har gode erfaringer med dette. Det gir en plan og en struktur for elevene, selv om enkelte av dem føler de dør av kjedsomhet. For noen er dessverre valget kanskje slik: å gjøre noe som er interessant for en selv, men som ingen andre forstår, noe som ofte medfører at man ikke får levert eller ikke består, eller å følge en oppskrift, komme seg gjennom, men ikke få uttrykt sine personlige tanker. Målet er jo selvsagt å gjøre begge deler, men det er ikke til å komme fra at å lykkes i norsk på skolen er det samme som å beherske sjanger, syntaks, tekstanalyse og å relatere dette til et faglig innhold innenfor en gitt sammenheng. Man får ikke god karakter, eller består for den saks skyld, i norsk gjennom å være god til å skrive personlig.

Mange av elevene begynner nå å bli gode i den helhetlige komposisjonen i teksten, og derfor har vi gått videre og arbeidet med strukturering av setningstyper per avsnitt. Formelen vi bruker er slik:

Et godt avsnitt begynner med en påstand. Deretter kommer 2-3 utdpyninger av påstanden. Disse utdypningene viser at du forstår fagbegrepet du skal forklare. Dette belegger du med eksempler fra teksten. Eksemplene kan være parafraseringer, men dersom du har flere, bør ett av dem være et direkte sitat. Så har du en setning der du oppsummerer innholdet i avsnittet. Til slutt kommer en setning som forklarer hvordan det su akkurat har skrevet henger sammen med tema for neste avsnitt. Skjematisk ser setningene i et avsnitt dermed omtrent slik ut:

1. Påstand. Kva for identitet kjem fram?
2. Utdypning. a) nyansering av påstanden, b) påstanden knyttes til generelle tendenser,
3. Et eksempel
4. Hva viser egentlig eksempelet?
5. Hvordan henger dette sammen med hovedproblemstillingen i teksten?
6. Hva blir konsekvensene av dette for neste del av teksten?

I bildet under har elevene skrevet ulike avsnitt, de er markert med fargekoder som viser hvordan hver enkelt setning passer inn i formelen. 

Flere skjemaer

Så er eksamensinnspurten i gang. I morgen skal vi rase gjennom gamle eksamensoppgaver, studere kommentarer og lage disposisjoner. Se på tidligere tekster og sette sammen en liten eksamensmappe, full av gode hjelpemidler. Blant annet skal jeg sørge for at dette nye skjemaet kommer med.

Le festival de Cannes

Når man skal snakke et språk, må man gjette. Innenforfor eksempel funksjonell grammatikk tenker man seg jo nettopp at grunnen til at kommunikasjonen går så flytende, er fordi den lyttende ikke venter til hele utsagnet fra samtalepartneren er prosessert, men gjetter seg til innholdet basert på signalord, sjanger og kontekst.

Cannesfestivalen er et svært takknemlig pedagogisk tema. Her er det noe for alle: film, glamour, business, kunst, kultur, og alt foregår på fransk - i nesten to uker! Temaene fenger alle, og hvem bryr seg vel om å få tekster om filmer, stjerner og kjoler når tekstene (og noen av kjolene) er lange, inpirerte og viser god kompetanse?

I tillegg kan man jo virkelig la elevene få bryne seg på autentiske tekster, og dette opplegg er laget for å trene opp lytteferdigheten og gjetteselvtilliten til elevene.


Filmen jeg bruker er her.
Bildet er fra Vogue.fr

En god artikkel

Mange elever synes det er vanskelig å skrive. Her har man forsøkt å tenke på alt, sett gjennom etter komma og og/å, laget disposisjon, sjekket at man har svart på hele oppgaven, skrevet korte setninger, og så ble det ikke den karakteren man ønsket allikevel. Høres det kjent ut?

I innleggene som kommer nå framover, skal jeg ta for meg ulike sider ved skrivingen. Målet er at elever som føler de ikke får det helt til, kan få noen enkle retningslinjer de kan følge. Rådene er sannsynligvis ganske like råd man har fått før, men gode ting kan kanskje ikke gjentas for ofte?

Tema i dag er: Hvordan man bygger opp argumentasjonen i en fagartikkel.

En artikkel er en serie argument som sammen fører fram mot en konklusjon. Denne rekken med argument kaller man argumentasjon. Man kan tenke seg innholdet i hoveddelen en artikkel omtrent som dette:

Innledning med en problemstilling
Hoveddel

• 1. Et mulig svar på problemstillingen (argument). 
• 2. Et annet mulig svar på problemstillingen (argument)
• 3. Et tredje mulig svar på problemstillingen. (argument)
• 4. Et fjerde mulig svar på problemstillingen (argument)
• osv. femte mulige svar, sjette mulige svar. 
• 5. Vurdere argumentene
• På den ene siden.../På den andre siden...

Oppsummering

• Hvilke argument er sterkest, hvilke er svakest, hvilke argument gir det mest velbegrunnete svaret på problemstillingen. Hva tenker du om dette svaret.

Hvis du vil se disposisjonen med stikkordsnotater kan du følge lenken her.

Det nye norske?

I disse dager er norsk identitet og handlingsmønster et stadig tilbakevendende tema. Jeg mener 22. juli på mange måter har etablert et annet "vi"-begrep. Det er et større vi, som inkluderer flere bindestreker, hudfarger, gudsnavn og språklige. Samtidig er det et "vi" som bindes sammen av den retorikken vi bruker rundt hendelsene, av måten vi omtaler rettssaken og de overlevende. Det er et "vi" som vil tro på rettstat, samhold og fred. Det er et vi som bindes sammen av et lært handlingsmønster og et lært språk. Og kanskje er det nettopp dette som er det nye i verden? At nasjonal identitet ikke er noe man vokser ubevisst inn i og som alle umiddelbart er inneforstått med, men at det er et resultat av et bevisst valg av språk, retorikk, verdier og holdninger?