Litteratur er et evighetsprosjekt. Heldigvis. Likevel skulle jeg ønske at jeg klarte å holde meg litt mer oppdatert. Som noen kanskje har fått med seg, har jeg hatt et lite kvinnelitteraturprosjekt gående. Dessverre har dette forsvunnet i det siste, og med noen få unntak, er det meste av det jeg leser av menn som enten er døde eller som man med en eufemisme kan kalle "godt voksne".
I så måte passet det utmerket at Thomas Tranströmer fikk årets Nobelpris i litteratur. For slike som meg, som ikke kjenner diktningen hans på forhånd, kan man på kort tid lese noen dikt (Man kan til og med lære dem utenat og så imponere enda mer i et uinnvidd selskapsliv - for dem som måtte ha det.) og således danne seg et inntrykk av det hele, uten at det dermed behøver å bli et mangeårig prosjekt à la Knausgårdkampen. Med Tranströmer trenger derfor ingen av de andre litterære prosjektene legges til side. Dessuten er det jo ganske bra - er det ikke poignant man sier?
Här finns en mörk bild.
Övermålad fattigdom,
blommor i fångdräkt.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar