Noen ganger føler jeg meg dum. Det er særlig de gangene jeg finner noe jeg tenker at jeg åpenbart burde funnet, forstått eller skjønt for lenge siden. I slike sammenhenger er min ryggmargsrefleks alltid å meddele verden om min dumskap. Dette har to effekter som begge er positive: a) Jeg gir mine medmennesker en god anledning til å le av min ignoranse, eller b) Jeg får reddet ikke bare meg selv, men kanskje - hvis jeg er heldig- et menneske til fra ignoransens klamme favntak.
I mange år har jeg lurt på hvordan jeg skal angripe dette vage "det moderne prosjektet". Og så - i dag - var det et googlesøk unna! Takk til Hans Petter Ulleberg for å ha delt denne forelesningen, og takk til Tine Arntzen for å ha holdt dette foredraget (Selv om kildehenvisningene kunne vært bedre).
Kanskje var det akkurat dette foredraget de folka som skrev Kunnskapsløftet hadde hørt da de satte dette inn i læreplanen.
I mange år har jeg lurt på hvordan jeg skal angripe dette vage "det moderne prosjektet". Og så - i dag - var det et googlesøk unna! Takk til Hans Petter Ulleberg for å ha delt denne forelesningen, og takk til Tine Arntzen for å ha holdt dette foredraget (Selv om kildehenvisningene kunne vært bedre).
Kanskje var det akkurat dette foredraget de folka som skrev Kunnskapsløftet hadde hørt da de satte dette inn i læreplanen.
Bildet er funnet på flickr, tatt av Bre Pettis
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar