Og plutselig var de der... de offentlig utformede vurderingskriteriene. I årevis har man snakket om betydningen av at de utformes lokalt og at alle skoler må utforme sine egne sett, og så - uten av noen fikk vite det på forhånd og uten at det ble debattert, i hvert fall uten at jeg fikk det med meg, så var skjemaene bestemt.
Er det greit? Betyr det nå at all skriftlig vurdering vi skal gjøre gjennom skoleåret, og på alle nivåer, skal være i henhold til dette skjemaet? For det er jo slik det kommer til å bli. Det sier seg selv at når standarden defineres så klart fra myndighetene, vil man være direkte uansvarlig som lærer dersom man forholder seg til andre kriterier. Et mål er jo nettopp at eksamen skal være en prøve der de vurderes etter de samme kriteriene som gjennom resten av året.
Men hva så med kriteriene? De er greie nok - som alle slike skjema. Selvsagt får man ikke beskrevet alt i et slikt skjema, men det viktige blir da om skjemaet skiller godt nok mellom karakterene? Jeg vet ikke om synes ikke det. Det brukes subjektive vurderingsord som "stort sett mestre", "ryddig", " på en stort sett oversiktlig". De er selvsagt vanskelige å unngå, men når den generelle formuleringen er ganske lik og det er de subjektive vurderingsordene som skal skille nivået, blir det vanskelig. Dette ser vi for eksempel på kategorien vurdering av språk og kultur. Her skal både 2, 3-4 og 5-6 skal kunne "forklare, vurdere eller drøfte språk-kulturforhold", men det er måten de gjør det på som skiller karakterene. Er det ikke nettopp på dette området de ulike nivåene vises klarest. En 2 får sjelden til å forklare, vurdere eller drøfte, eller? Den tekstkompetansen det virker som om man må ha for å få 2, framstår også som høyere enn den tekstkompetansen jeg tidligere som sensor har latt passere. Og hvorfor står det ingenting på 1. Får de ikke til noen ting? Er besvarelsen tom? Skal ingen strykes?
Hvordan kommer andre til å forholde seg til disse skjemaene?
Bildet er Tizianos Sìsifo fra Wikipedia
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar