...skriver Beate Grimsrud i Søvnens lekkasje (2007) og plasserer med dette forskjellsbehandling basert på grupper elegant inn i en matematisk formel. Og nettopp denne følelsen av at noen er mer verdt enn andre, er så påtrengende i Christopher Isherwoods fantastiske A single man. Utover at det er en nydelig roman om lengsel og savn, er det også noen ganske morsomme beskrivelser av forløpet av en undervisningstime.Som lesere kanskje har registrert, har jeg et privat pågående kvinnelitteraturprosjekt. Som romanleser har jeg nemlig, som Monika Fagerholm så enkelt men presist formulerer, intuitivt tatt det mannlige perspektivet for å være et objektivt menneskeperspektiv. Med det har avskrevet litteratur om og av kvinner som er sårede, sinte, frustrerte, fortvilte, utsatt for overgrep eller fanget i virkelighetens skvis mellom hva de trodde de skulle bli og det hverdagen medfører, som vinklet, farget, politisert eller irrelevant. Det er jo alltid godt når man i etterpåklokskapens lys kan le av egen dumhet.
For i det siste har jeg lest Siri Hustvedts Sommeren uten menn, og der Straume i NRK synes essaypartiene ikke fungerer, er det nettopp disse partiene jeg liker best. Det er alt dette jeg skulle ønske jeg kunne formulert med like lekende enkelthet i debatten-om-hvorvidt-vi-er-født-sånn-eller-blitt-sånn.
I tillegg kom jeg for en tid tilbake over dette intervjet med Åsa Moberg på SVTs Babel. I programmet gjenopplever hun det hun kaller sitt "signingsøyeblikk". I hennes tilfelle da Horace Engdal ga hennes bok om Simone de Beauvoir en entydig ros som hevet hennes litterære status. For noen er virkelig y, og den er virkelig større enn x, og når x da plutsetlig fjernes fra sin gruppe og innlemmes i y-gruppen, så skjer det noe med en...
Bildet er hentet fra theoi.com og viser Nike fra Samotrake slik hun står i Louvre.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar