Det må være fantastisk for enhver forfatter å se hvordan ens verk, gjennom debatten som oppstår rundt det, stadig vokser seg større og viktigere. Den siste utviklingen i debatten rundt Knausgårds kamp har jo da forgrenet seg til en debatt om den moderne farsrollen. Men er dette egentlig en ny debatt?
Mitt svar er nei.Alle de innspill som kommer knyttet til den nye farsrollen er jo egentlig reaktualisering av problemstillinger som har vært sentrale i kvinnelitteraturen de siste 100 år. Er det ikke Knausgårds dilemma mellom vektingen av familieliv og kunstnerliv som også er tema for Sigrid Undsets Jenny? Er ikke Knausgårds frustrasjonen over å bli heftet av familiens forpliktelser den samme som Sigrid Undset opplevde i sitt forfatterskap? Så hvorfor later vi som om innholdet i debatten er nytt?
Etter mitt skjønn er farsrolledebatten mannens mulighet til å synge gamle sanger i en ny innpakning. Tematikken i Knausgårds andre kamp og som også tas opp av Bjørkeng og Kjøs, har eksistert så lenge kvinner også har hatt arbeid utenfor hjemmet. Dessverre har skildringene av deres dilemmaer og frustrasjoner vært forvist til den ikke allmenngyldige «kvinnelitteraturen». I så måte bebuder kanskje Knausgårds kamp, som mange småbarnsforeldre vil kjenne seg godt igjen i uavhengig av kjønn, den endelige og lenge ønskete døden for kvinnelitteraturen. For når refleksjoner rundt emner som barnepass, fødsler og familieliv blir viktig mannslitteratur, finnes det da lenger noe som er kvinnespesifikt?
Bildet er tatt av Jon Åslund og er publisert på fra Flickr.com under en cc-lisens.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar