
I en av Holbergs epistler (nr 3) skriver han at "(...) den Lethed og Magelighed, som Trykkekunsten fører med seg (...) bebyrde[r] Verden med en uhørlig Mengde unyttige Skrifter (...)". Selv i en tid da bøker var forbeholdt noen få velhavende og lesekyndige, kom det altså unyttige skrifter.
Man kan jo undre seg over hva den godeste Holberg ville sagt til de nye lesebrettene som nå er i ferd med å innta de lesende hjem. Vårt lesebrett ankom forrige uke, og jeg har allerede unnagjort flere handleturer i Amazons bokhandel og pløyd meg gjennom noen av bøkene også.
Selve leseopplevelsen er nesten som en bok, bare litt enklere. Med en bok trenger man to hender for å bla, mens her gjøres dette med enkle håndtrykk. Lesebrettet veier nesten ingenting og er dermed enda lettere å holde opp. I tillegg har man tilgang til bokhandelen tjuefire/sju - noe som jo egentlig er fantastisk - hvis bare bokhandelen hadde vært det. Selv er jeg jo en bokorm, en bokelsker og ikke minst en bokromantiker. Og selve bokhandelen må jeg innrømme er en skuffelse. Vel har de alt man kan ønske seg av engelskspråklige klassikere, men av samtidslitteratur fant jeg lite utover krim, populærlitteratur og kjærlighetsromaner. Det er åpenbart ikke alle forlag som ønsker å selge bøkene sine som elektroniske filer.
Personlig ser jeg på Kindle som et utmerket alternativ til alle pocketbøkene jeg kjøper, leser og gir videre, men det er klart at min plan om å bruke Kindle slik, foreløpig er begrenset av et litt mangelfullt utvalg i e-bokhandelen. Det er grenser for hvor mange romaner av Fieldi
Mens vi så venter på bokens endelige død, og da kan vi nok måtte vente lenge, kan jo alle i mellomtiden rekke en tur til Antwerpen for å stikke innom et av verdens beste museer: Plantin Moretus. Og så får det være opp til den enkelte om man etter et besøk her fortsatt tør bruke et navn som "bok" på de trykksakene vi kjøper i kiosken for ikke å kjede oss.
Bildene er hentet fra engelsk Wikipedia.