Hva er en god tale?

Det er jo umulig ikke å kommentere: Når man først snakker om muntlighet, må jo vår tids politiske superstjerne Barack Obama og hans talegaver kommenteres, spesielt når talegavene utøves i Oslo rådhus i anledning Nobels fredspris. Hvorvidt han er en så stor politisk begavelse som han er en taler, er det ennå for tidlig å avgjøre, men man skal ikke se bort fra at han vil bli stående som en av det 21.århundres store talere.

Obamas tale var en filosofisk tale hvor han redegjør for hvorfor han mener at fred ikke alltid kan oppnås uten vold. Formålet med talen er å legitimere amerikansk krigføring samtidig som han ønsker å skissere hva som kreves for å oppnå en stabil fred. Obama snakker med andre ord om "krig og fred og sånn", et tema som behandles i alt fra missekonkurranser til, ja nettopp, fredsprisforedrag.

Jeg vil ikke her begi meg ut på en retorisk analyse av talen, men det er vel sannsynlig at man i dagene som kommer vil drive med en del retorisk analyse rundt om i norske klasserom. Selv ville jeg brukt anledningen til å vise talens betydning opp gjennom historien. Store taler har påvirket handling, se bare på Urban IIs tale i 1095 eller talene til de politiske lederne under 2. verdenskrig. Samtidig er Obamas taler her eksempliflisert med Nobelforedraget (trekk fram til ca 54 minutter), så rike på retoriske virkemidler og han selv en glitrende orator at talene er gode utgangspunkt for en rask innføring i de begrepene man bruker for å analysere taler og talens bestanddeler.

Bildet er fra Wikipedia